To trofaste sopraner

To av medlemmene i koret har vært med helt siden starten i 1989. Ingen av dem har noen gang vurdert å slutte i Opus 89. Og det er jammen fint, synes vi andre – som er ganske så imponerte over Elna og Liv som har vært med helt siden korets fødsel.

For å være korrekt: Elna Evenstad Jahrn og Liv Alice Asplund er navnene. Begge er sopraner, og har altså trofast troppet opp på Råholt menighetshus hver onsdag i over 30 år for å skape samklang med resten av koristene. Men – obs: strø et lite dryss salt over «hver onsdag», for selvfølgelig har de ikke vært der hver eneste onsdag. Selv Elna og Liv er innimellom syke eller bortreist. «Og jeg hadde permisjon mens jeg tok utdannelse for noen år siden,» forteller Liv.

Uansett – disse trofaste damene har til sammen vært på mange tusen korøvelser siden Opus’ aller første samling 25. januar 1989. Begge var småbarnsmødre i korets barndom. Elna husker hvordan svangerskapskvalmen plaget henne da koret reiste i felles buss til Feiring for å ha en konsert den første våren. Svingene langs Mjøsa var harde å holde ut, men konsert ble det. På programmet sto blant annet to av Griegs fire salmer, noe som vel må sies å være imponerende av et kor som bare hadde eksistert noen få måneder.

Begge synes at koret stadig har blitt bedre. Selv om de har vært fornøyde med tidligere dirigenter, trekker de spesielt fram nåværende dirigent, Linn Asak Andersen. Linn er den første kvinnelige dirigenten, og etter Elnas oppfatning har hun gjort mye for de kvinnelige medlemmene. «Hun hører godt hva vi gjør feil, og vet hvordan hun skal forklare hva vi skal gjøre annerledes,» sier Elna, og får støtte fra Liv.

Vi vil absolutt ikke bli kvitt dem, men allikevel – for å stagge nysgjerrigheten – hva gjør at de fortsatt henger med? Svarene kommer kontant, ledsaget av store smil: Det handler om trivsel, om godt miljø. I Opus er det ingen klikker, alle trives sammen og tar vare på hverandre. Dessuten – gjennom årene har koret vært på mange fine turer, og det skaper samhold!